Hun gikk av bussen med verdens største glis – jeg ble trist

Charlotte Vigdisdatter Vogel forteller i dette debattinnlegget (publisert 3. mai 2018 på Aftenposten debatt) om en interaksjon mellom henne og noen unge gutter som fikk henne til å gå av bussen med et glis. Jeg derimot ble bare trist av å lese innlegget.

Hun overhører noen gutter snakke sammen på bussen om en fest. Den ene gutten fortalte hvordan en jente hadde gått rett bort til ham og tatt ham i skrittet.

«Fyfaen, hu ene jenta på den festen var jo gæærn! Hu kom rett bort til meg og græbba pikken min jo!»

Kameratene hans lo det bort.

«Hahaha, særr!?»

Gutten sier han er alvorlig. Det er en klar indikasjon på at han opplevde hendelsen som svært negativt.

«Jaaa, jeg tenkte bare; hva faen? Hun kan vel ikke bare gjøre sånn! Det er jo ulovlig!»

Kameratene fortsetter å bagatellisere det.

«Hahahaha, det er vel ikke ulovlig, haha din idiot, bare ei dame som tok deg på pikken jo!»

Gutten mangler støtte fra kameratene er på vikende front. Han tyr til en sammenligning for å framheve at dette ikke var ok.

«Høhø, nei, men hør da, okei kanskje det ikke er ulovlig da, men tenk da, hvis det var en gutt som gjorde det på en jente?! Da hadde hun jo blitt kjemperedd, og det er faen ikke greit ass!»

Kameratene er enige at det ikke er greit å gjøre dette mot en jente, men fremholder at det er annerledes mot gutter.

«Neeei, du har jo rett i det da kis … men haha, hun tok deg jo bare på ballene da, og vi blir jo ikke sånn redde, vi reagerer jo annerledes ikke sant!»

Gutten forsøker å si at det ikke er greit mot gutter.

«Jojo, men jeg syns bare ikke det er greit jeg ass, skal ikke drive å græbbe folk på kroppen akkurat sånn som man vil, det er ikke kult!»

På dette tidspunktet bestemmer artikkelforfatteren å hoppe inn samtalen mellom guttene. Kommentaren hennes begynner lovende.

Sa at det var det beste jeg hadde hørt på lenge, at jeg var utrolig stolt av det jeg hadde overhørt, og at dette virkelig var noe han måtte fortsette med.

Men den fortsetter ikke like bra. De som hadde håpet at hun skulle støtte gutten og bekrefte hans opplevelse at det ikke er greit at en jente har tatt ham i skrittet uten samtykke blir skuffet.

Spurte om han hadde en søster – det hadde han.

Javel, sa jeg. Du har nettopp bækka søstra di, venninnene dine, og til og med moren din, opp. Du har helt rett i det du sier, og vi trenger flere unge, kule gutter som deg, som stiller opp for oss jentene og gjør oss tryggere.

Overgrepet mot gutten kommer helt i skyggen av forfatterens glede over at gutten hadde sagt at det ikke var greit å gjøre slikt mot jenter. Et utsagn de andre guttene forøvrig var enig i. Hun berømmer ham for å stille opp for jenter og gjøre dem tryggere. Ikke et ord om jenta som forgrep seg på gutten, ikke et ord om at det gutten opplevde ikke var ok – ikke et ord om at det faktisk er ulovlig også for jenter å bare ta gutter i skrittet uten deres samtykke.

Jeg er redd hun endte opp med å bekrefte kameratenes bagatellisering av overgrepet gutten opplevde, endte opp med å bekrefte at selv om det ikke greit å gjøre noe slikt mot en jente så er det annerledes og mindre alvorlig å gjøre det mot en gutt.

 

Dagen etter kom det en oppdatering til innlegget der forfatteren henviser til noe av kritikken som var kommet i kommentarfeltene. Oppdateringen begynner bra med å si at hun tar selvkritikk for ikke å inkludere begge kjønn – og gutten selv i hennes tilnærming til dem. Dessverre så fortsetter oppdateringen med følgende:

Jeg opplevde ikke på noe tidspunkt at denne gutten var redd eller traumatisert av hendelsen. Han gikk ut av bussen med et kjempestort smil. Når alle parter forlater situasjonen med en så positiv innstilling, er det på sin plass med et glis.

Etter min erfaring så er det faktum at gutten faktisk tok opp hendelsen med kameratene sine og at han forsøkte å overbevise dem om at det ikke var ok på tross av deres bagatellisering en klar indikasjon på at han hadde opplevd hendelsen som traumatisk. Dette evner ikke artikkelforfatter å se og så lenge gutten gikk av bussen med et smil og en positiv instilling så er det i følge henne på sin plass å glise.

Jeg derimot så en gutt som forsøkte å åpne seg opp og fortelle om noe ugreit som skjedde ham. Han viste i høyeste grad sin sårbarhet. Kameratene bagatelliserte det. Artikkelforfatteren bekreftet og forsterket den dominante sosiale oppfatningen om at dette er noe som kun betyr noe når det rammer jenter. Jeg så også en gutt som tok på seg masken igjen og pakket sin sårbarhet bort bak et smil når ingen bekreftet hans opplevelse som noe uakseptabelt.

Jeg blir trist.

 

For my English speaking readers: This post is about a letter published in a national newspaper where the author relates how she overheard a group of adolescent boys on the bus talk about a party last night. One of the boys tells how a girl groped his groin at the party and that he thought it wasn’t ok. His friends made light of this and he tried to emphasize that it wasn’t ok to do this to men by asking them how it isn’t ok when one does the same thing towards a woman. The other boys agreed that it was a bad thing to do to a girl, but continued to argue that it’s different when it’s done to boys since they react differently. At this point the author injects herself into the conversation and congratulate the boy for his support for women like his sister, mother and female friends. No mention were made of the sexual assault against the boy. The author left the bus with a big smile on her face. In an update to the letter the author acknowledge and accept the criticism that she didn’t include both genders or even the boys experience in her interaction with the boys. Unfortunately the update continues to make the assertion that the boy didn’t seem scared or traumatized by the experience – he was smiling and how that warranted that the interaction on a whole was positive. I disagree as the notion that victims need to appear scared or traumatized at all time for us to take the act committed against them seriously is toxic.

 

Archived ((10th of May 2018) version of the article: https://web.archive.org/web/20180510015009/https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/KvRQp4/Jeg-gikk-av-bussen-med-tidenes-storste-glis–Charlotte-Vigdisdatter-Vogel

Advertisements

Gutter – hvem bry seg om dem…

 

Sentio Research gjennomførte en undersøkelse i april 2017 for Norsk Studentorganisasjon og Universitas. Undersøkelsen dekket flere områder og uønsket seksuell oppmerksomhet var ett av dem. Flere artikler på Universitas refererer denne delen av undersøkelsen og de oppgir at 12% av studentene sier at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet. Alle artiklene jeg har sett i Universitas refererer kun til kvinnelige studenter utsatt for dette og kun til menn som utøvere av denne uønskede oppmerksomheten. Men så kom jeg over denne artikkelen på Khrono hvor de skriver at undersøkelsen fra Sentio Research fant at det er størst andel mannlige studenter som opplever uønsket seksuell oppmerksomhet fra medstudenter eller ansatte ved lærestedet:

14 prosent av mannlige studenter at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra medstudenter eller tilsatte, mot 11 prosent av kvinnene.

Dette aspektet var tydeligvis ikke interessant for Universitas.

Denne undersøkelsen dukker også opp i Stortinget i Representantsforslag 75 S (2017-2018) hvor totaltallet 12% blir nevnt.  Her blir også en undersøkelse utført av NTNU ved skoler i Sør-Trøndelag referert. Følgende funn fra den undersøkelsen blir fremhevet i representatsforslaget:

63 pst. av jentene og 62 pst. av guttene rapporterte om minst én form for seksuell trakassering det siste året. Minst én form for seksuell tvang ble rapportert av 35 pst. av jentene og 25 pst. av guttene.

Det blir ikke nevnt i representantforslaget av 40% av guttene rapporterte seksuell trakassering fra jevnaldrende jente og heller ikke at 15% av guttene rapporterte seksuell tvang fra jevnaldrende jente. Det blir heller ikke nevnt hvilken andel av de utsatte jentene som rapporterte at en jevnaldrende jente var utøver (43% og 5%).

Forslagsstillerne  har endel gode forslag som bedre kartlegging av seksuell trakassering som også omfatter skoleelever, program for forebygging av seksuell trakassering i skolen, tidlig og alderstilpasset opplæring om kjønn, kropp, seksualitet og grensesetting, at arbeidet mot seksuell trakassering forankres i opplæringsjobben og at man gjennom forskrift ansvarliggjør rektor i saker om seksuell trakassering på lik linje med saker om mobbing.

Men det er når forslagene blir konkrete at forslagsstillerne feiler. Etter at de har referert tallene for både gutter og jenter fra undersøkelsen utført av NTNU så fremhever de følgende:

Tiltak som gir jenter verktøyene for å sette egne grenser, er derfor nødvendig.

Dette blir formulert slik i ett konkret forslag (pkt. 6):

Stortinget ber regjeringen innføre selvforsvarskurs for jenter på ungdomsskolen eller videregående skole med fokus på grensesetting. En modell for dette, inkludert opplæring av instruktører og et parallelt opplegg for gutter om respekt for grenser, må utvikles i samarbeid med relevante fagmiljøer.

De 62% og 25% av guttene som hadde opplevd seksuell trakassering og seksuelle overgrep er tydeligvis allerede glemt, feiet under teppet, ikke ansett som relevante. De trenger tydeligvis ingen konkrete rettede tiltak. Hadde forslagsstillerne bare referert til undersøkelser som kun undersøker omfang blant jenter så kunne man ha skyldt utelatelsen på uvitenhet om omfanget blant gutter. Men forslagsstillerne kan ikke skjule seg bak sin uvitenhet her.

Det gjør meg forbannet.

I et intervju med Aftenposten i 2013 sa daværende stortingsrepresentat André Oktay Dahl følgende:

Det er svært få av de 169 stortingsrepresentantene som husker at menn også utsettes for overgrep og vold.

 

Etter tolv år på Stortinget må jeg fortsatt dra politikere etter håret for å få dem til å si «kvinner og menn» når de snakker om seksuelle overgrep.

Politikerne har tydeligvis ikke lært siden dengang og André Oktay Dahl har trukket seg fra rikspolitikken.

Finnes det i dag noen på Stortingen som kan påse at utsatte gutter og menn blir inkludert?

 

 

 

Tillegg: Jeg ser at Reform har fremført noe av den samme kritikken jeg kommer med i høringsinnspill: https://reform.no/gode-anslag-forslag-seksuell-trakassering/

 

 

 

CDC: Youth Risk Behavior Surveillance

Apart from the National Intimate Partner and Sexual Violence Surveys (NISVS) CDC also performs at regular intervals a survey among high school students called “Youth Risk Behaviour Surveillance” and has done so since the 1990s.

 

In 2001 they added the question

Have you ever been physically forced to have sexual intercourse when you did not want to?

to the survey.

 

Below is a chart showing the results of that questions since 2001 and up to the latest available data which is from 2015:

Continue reading

First Glimpse of NISVS 2012 Results

I have written quite a few posts about the NISVS 2010 and NISVS 2011 reports which found staggering number for male victimization of sexual violence – in particular in the “made to penetrate” category which for inexplicable reasons CDC buried by not categorizing it as rape.

 

CDC have recently published a fact sheet about sexual victimization among boys and girls under 18. The data is stated that is from the NISVS 2012 and are the first indication I’ve seen that the CDC continued with the NISVS after the one surveyed in 2011 (results were published in 2014).

 

The Fact Sheet is titled “Sexual Violence in Youth – Findings from the 2012 National Intimate Partner and Sexual Violence Survey“.

 

The Fact Sheet listed a table containing key findings from the NISVS 2012:

NISVS 2012 Key Findings

 

Pilot White House Mandated Campus Climate Survey Did End Up Ignoring Male Victims

Almost a year ago I wrote a post about the correspondence I had with the pilot survey project which the White House Task Force to Protect Students From Sexual Assault tasked Rutgers University to do. I expressed my concern with the methodology suggested by the White House Task Force to Protect Students From Sexual Assault in their recommendations published in April 2014.

My impression from the email exchange I had with the project team leader at Rutgers University were that they took my concerns about male victims not being measured by some of the recommended methodologies seriously and they assured me that they would be using gender neutral questions.They also said they would include my concerns in the pilot project’s feedback to the White House and the Office on Violence against Women.

The 2nd of September Rutgers University published a report with the findings from their Campus Climate survey. Which is an opportunity for me to examine to what extent my concerns were considered.

Continue reading

Bias And Unasked Questions

STIRitUP is a 24 month collaborative research project looking at interpersonal violence and abuse in young people’s relationships. The project is based in five European countries: England, Bulgaria, Cyprus, Italy and Norway. STIR is short for Safeguarding Teenage Intimate Relationships.

The project has conducted a survey among 4,500 pupils in these five countries. STIRitUp has published the results of that survey in the Briefing paper 2. This paper presents the survey’s main findings in table 2 — here is an excerpt of that table (only looking at physical and sexual violence):

Gender and incidence rates for experiencing IPVA

Country Gender Physical % Sexual %
Bulgaria Female 11 21
Male 15 25
Cyprus Female 10 17
Male 9 19
England Female 22 41
Male 12 14
Italy Female 9 35
Male 13 39
Norway Female 18 28
Male 8 9

Discrepancies

First I’ll just point out the discrepancies between the findings presented in the table and how they’re presented in the text.
Continue reading

A Short Status Update From ONS Regarding CSEW

The Office of National Statistics (ONS) released the latest Crime Survey for England and Wales (CSEW) on the 12th of February 2015. Ally Fogg has a blogpost on it describing how the fact that CSEW 2014 showed the lowest rate of sexual violence since the records began in 1981 isn’t reported by the media.

Some may recall that I’ve previously written about how I asked the ONS why CSEW doesn’t include victims of being made to penetrate — even though that crime is punishable with up to life in prison according to the Sexual Offences Act of 2003 Section 4 subsection 4c and d. The ONS wrote back stating that they would look into adding questions to capture these victims in the CSEW.

A while back I decided it was time to ask for a status update on this matter from the ONS. I wrote them an email asking them how the work with looking into this issue is going and if there is an estimate on which future CSEW will include questions designed to capture victims of SOA 2003 Section 4.4 (c-d). I got a reply the same day stating:

Dear XYZ,

Thank you for getting back in touch with us.

We are now undergoing our annual survey development that Laura mentioned, for which we are agreeing the questions that will be asked in the 2015/16 survey – this is a long process that involves working with our stakeholders and managing the priorities for information gathered by the survey.  Capturing victims of those sexual offences of Section 4.4 is part of this process – the process is obviously not yet complete, but at the moment it is our intention that the changes can be made for the 2015/16 survey such that respondents will be asked about these offences with effect from next April.

Although one could’ve wished for these questions to be included sooner this is still a confirmation that they indeed will include them and that we can expect that the 2015/16 CSEW will count victims of being made to penetrate. The CSEW 2015/16 will be likely be published somewhere around February 2017.

 

This post has also been published on FeministCritics